Fikk Tom Nordlie som fortjent?

Tom Nordlie karakteriserer humoren på idrettsgallaen lørdag 10. januar som mobbing. Ikke alle liker lederstilen hans, men vi har vel ikke lov å mobbe han for det? Eller er fotballtreneren sitt motangrep en hersketeknikk for å renvaske seg selv. Humorlegen tar avstand fra negativ humor som får form som sjikane. Grenseoppgangen mellom negativ humor og positiv erting kan imidlertid være hårfin.

Så hvor går grensen? Humorfaglig skiller vi mellom positiv humor og negativ humor. Positiv humor er det når vi ler med en person, mens det er negativ humor når vi ler av en person. Generelt skal vi ikke le av folk, deres utseende eller egenskaper de ikke kan noe for. Lytehumor er således forbeholdt de som selv har lytet. Som lungesyk kan jeg spøke med egen pust eller mangel på sådan. Vi funksjonshemmede kan le av oss selv, men andre skal holde seg for gode til å spøke med andres funksjonshemninger. Selvironi stiller i egen klasse. Den bidrar til å mestre hverdagen for den som har evnen. Positiv humor er godlynt humor som bygger relasjoner. Den er belønnende og vennlig. Negativ humor virker sårende. Ofte brukes sarkastisk, ironisk, ondskapsfull og fiendtlig humor. Den gir frustrasjon og negative følelser.

Og hadde det bare vært så enkelt! Da ville det ikke blitt mye debatt, men humor er dualistisk og ofte selvmotsigende. Er forholdet godt, tolkes negativ humor positivt. Vi kaller det ”varm ironi” eller parodi med omsorg. Og så har vi et artig begrep som heter positiv erting. Erting kan styrke de positive følelsene mellom mennesker om den som erter med mimikk, tonefall eller en liten latter signaliserer at erting ikke skal oppfattes som fordømmende eller nedvurderende. Det er altså den negative hensikt som avgjør om ertingen er positiv eller negativ. Utfordringen for humoristen er å signalisere tilstrekkelig klart for omverdenen at han/hun mente det godt. Fortsatt er det slik at det er mottageren av humor som tolker og avgjør hvordan humoren blir oppfattet.

Humor har to sosiale funksjoner. Humor gir et sosialt akseptert fristed hvor tabubelagte emner kan luftes. På den ene siden bygger den relasjoner innen en sosial gruppe. På den annen side fungerer humor som et korrektiv. Humor kommenterer samfunnet sosialt og politisk. Humoren rommer kritikk av ”ubestridte sannheter” og allmennmenneskelige svakheter som dumhet, egoisme, gjerrighet, griskhet og utroskap. Slik bidrar humoren til både å beskrive og videreutvikling av vår kultur. Hvordan skal Tom oppfatte humoren på Idrettsgallaen? Har han gjort noe dumt som fortjener sosial korrigering? Fikk han en sosial tilbakemelding på en allmennmenneskelig svakhet? Hvordan oppfattet du den?

Humor sosialiserer og oppdrar. Når folk har gått over den sosialt aksepterte grensen, blir de utsatt for korrigerende humor; først godlynt og hyggelig, så, om vi ikke endrer oss, blir tonene skarpere og humor får i økende grad et preg av ironi og sarkasmer. Positiv erting kan fort bli til reell erting som over tid blir til mobbing. Mobbing er et sett negative handlinger som gjentas over tid, og som er uttrykk for ubalanse i maktforholdet mellom to parter. Det er alvorlig å mobbe noen. Det er en form for emosjonell mishandling. Humor brukes i den hensikt å skade fysisk, psykisk eller sosialt. Offeret, som står nederst på rangstigen, opplever humoren som ubehagelig, nedverdigende og direkte rettet mot seg selv. For å kalles mobbing, må ertingen være av en viss mengde og varighet. Går humoren over en sosial grense, kan den bli mobbing. Vi kan spørre oss om Tom Nordlie fikk mer enn han fortjente. Ble han ertet for lenge?

Den største hersketeknikk er å tie noen ihjel. Derfor vil de fleste offentlige personer som f.eks. politikere synes at parodier, om de er aldri så ondskapsfulle, bli tolket som positv erting. Å bli oversett er ofte det verste. Burde den eksponerte og engasjerte fotballtreneren gjøre som politikerne: Smile og være glad for at folk bryr seg. Kanskje kunne han godta tilbakemeldingen? Han har jo skiftet jobb ofte. Han har en røff lederstil. Han er tydelig. Han setter seg selv i sentrum. Er det ingen ting han selv kan gjøre for å bedre sin egen situasjon? Eller er han en maktesløs person som ikke kan noe for at han alltid kommer i medienes søkelys. Er han rett og slett et uskyldig offer som blir dårlig behandlet?

Det heter seg at den som er med på leken, må tåle steken. Det er forståelig at Tom Nordlie, med sin lederstil, selv har kommet i skade for å såre en og annen fotballspiller. Hans røffe lederstil, slik vi kjenner den fra mediene, gjør at han må tåle en god del. På den annen side: “Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv”, skrev Arnulf Øverland. Så vi skal passe oss for å si at Tom må tåle mer enn han gjør. Vi har alle våre såre punkter. Noen vil mene at han nå kanskje ser hvordan han selv har såret andre. Vår sympati ligger hos den som er nederst i makthierarkiet. Så hvor er Tom i dag? På toppen eller på bunnen? Mobbing forutsetter et skjevt maktforhold. For å få mobberens sympati, må den profilerte fotballtreneren offfattes som å ligge på bunnen. Hvordan hver enkelt av oss oppfatter situasjonen, vil som regel avgjøre hva vi synes. Fikk Tom som fortjent på idrettsgallaen 10. Januar 2010, eller gikk humoren for langt? Hva synes du?

Kilde: Tyrdal , S: Humor og helse (www.humorologisk.no/boker/humor.html)