Kjære Blogg, dette vil du ikke tro!
Kutt ut sykemeldingene.
Hvorfor? Svaret er enkelt: Om folk er på jobb eller ikke, er et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Ikke bland doktoren inn i det. Prøv å snakk med en lege om hvor frisk du er. Da mister du oppmerksomheten fort. Leger er interessert i deg så lenge du er syk. Så fort du er blitt frisk, sier de ”ha det!” Skal du få oppmerksomhet fra en doktor, bør du være syk. Og helst så syk som mulig. Noen av oss leger våkner ført når noen holder på å dø! Det er ikke nok å være døden nær, du bør i tillegg ha en interessant diagnose. Hodepine er kjedelig. Migrene er bedre. Forkjølelse er for trivielt. Influensa muligens. Svineinfluensa kanskje? Ikke vær deprimert, vær utbrent. Den ideelle sykdommen er en sykdom du kan dø av, men som du kan bli helt frisk av. Om legens innsats er avgjørende, vil du få legens fulle og hele oppmerksomhet. Leger er sykdomsfokusert – og har betalt for det.
Løsningen for pasienten er naturligvis å gjøre som legen: Bli sykdomsfokuset. Tvihold på diagnosen. En god diagnose er ikke noe man skusler bort. En god diagnose er en sikker inntektskilde. Problemet er at en diagnose i seg selv sier lite om arbeidsevnen. Selv er jeg kroniker. Jeg er lungesyk og har en flott og sjelden diagnose: Fibroserende alveolitt! Jeg har ikke vært borte fra jobben en dag pga. denne diagnosen. Det hjalp ikke at diagnosen etter noen år ble endret til kronisk interstitiell pneumoni. Problemet er at jeg er arbeidsnarkoman. En litt rufsete opplevelse i barndommen førte til det. Men arbeidsnarkomani gir ingen sykemelding. Jeg har faktisk bare diagnoser hvor sykemelding fører til økt sykelighet. Fra tid til annen har jeg ryggsmerter. Jeg tror selv det er prolaps for ryggvondt kan tyde på så mangt. Heller ikke et skikkelig prolaps blir bedre av å holde seg i senga over tid. Skitt! Jeg kunne trenge noen dager fri fra jobben for jeg har så mye annet jeg skulle ha gjort. Så nå vurderer jeg å skylde på de stadige omorganiseringene i helsevesenet. De er jo kjent for å være en belastning. Jeg lurer på hva legelegen min vil si til det?
Jeg tviler på at sjefen min blir glad. Forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er basert på tillit. Sjefen vil nok ha sine mistanker, men må bøye seg for sykmeldingen. Jeg er helt trygg på at legelegen min vil gi meg en. Han forstår meg. Det er jo derfor han er legelegen min. Han har min fulle tillit. Spørsmål om behovet for sykemelding vil true tillitsforholdet. Godt å vite at vi i Norge har selvbestemt sykemelding.
Her er humorlegens pakkeløsning: Kutt ut sykemeldingene. Innfør borgerlønn. Sett skatten til 30% flatt. Da vil folk jobbe det de kan for det lønner seg å gjøre en innsats. Fokuset blir snudd fra sykdom og friskhet. Da vil arbeidskontrakten bli en friskmelding. Og det trenger vi for vi er jo alle sjuke.
Ha en frisk aften !
